Holografisk Trading System

KAN SLIM Aksjehandel Investeringsstrategi 8211 Hvordan velge høy vekstbeholdning Med tusenvis av børsnoterte selskaper å velge mellom, kan du kanskje lure på hvordan du kan utelukke en håndfull aksjer som har potensial for betydelige gevinster. Mange metoder for å plukke bestander eksisterer, fra Warren Buffettrsquos verdi investeringsmoral til Joseph Piotroski F-Score-metoden. En spesielt nyttig strategi for å oppdage høyvoksende aksjer bruker akronym CAN SLIM. Hva er denne tilnærmingen Hvor lønnsomt er det og hvem oppfunnet dette unike børshandelssystemet Nedenfor finner du en detaljert beskrivelse av dette høyvoksende investeringssystemet som bruker både grunnleggende og teknisk analyse. og hvordan du kan bruke den. Faren til CAN SLIM Før du kommer inn i detaljene til metoden selv, er det viktig å lære litt om grunnleggeren og hans rykte for suksess. Fra å kjøpe seg et sete på NYSE i en alder av 30 år for å kjøre et stort nasjonalt papir, har William J. OrsquoNeil etablert seg som en stor investor i mange folkeslags sinn, sammen med Philip Fisher, Benjamin Graham og Peter Lynch. I 1984 grunnla OrsquoNeil den nevnte investeringsavisen Investorrsquos Business Daily (IBD). Noen år senere, i 1988, skrev han en bok som heter How to Make Money in Stocks: et vinnende system i gode tider og dårlige. Boken, der OrsquoNeil beskriver CAN SLIM-metoden, er nå i sin fjerde utgave med over 2 millioner eksemplarer solgt. Siden hersquos solgte millioner av bøker i flere utgaver, må det være noe til hans teorier. Men er metoden hans virkelig lønnsom på lang sikt Hvordan lønnsomt er OrsquoNeilrsquos System Ifølge AAII-nettstedet, som sporer historisk avkastning av ulike handelssystemer, har CAN SLIM-systemet oppnådd årlige gevinster på 28,2 mellom årene 1998 og 2010. Innmatning dataene for de enkelte årene har jeg beregnet en kumulativ gevinst på 2.490, eller evnen til å slå 1 til 25,90 om 13 år. Til kontrast har SampP 500 kun en gjennomsnittlig økning på 2,4 i løpet av de siste 13 årene, med en kumulativ gevinst på 29,7. Dette betyr at du vil slå 1 til 1 297 med en markedsbasert investering. Som du kan se, for å si at CAN SLIM-metoden har vært vellykket så langt, ville det bli beskjeden. Så nå som jeg har din oppmerksomhet, letrsquos ta en titt på hva systemet er, og hvordan det fungerer. Hva er KAN SLIM KAN SLIM handelssystemet er i hovedsak delt inn i to hoveddeler. Den første er en kvasi-grunnleggende skanning av å velge høyvoksende aksjer som involverer kvantitative og kvalitative kriterier, noen aspekter av hvilke er håndgripelige, mens andre ikke er det. Det andre innebærer å anerkjenne prismønstre på aksjekursens individuelle prisdiagram. Lyder dette hele ganske komplekst Irsquoll begynner med det grunnleggende: Hva står CAN SLIM for, og hvordan kan det hjelpe deg med å velge høyvoksende aksjer? Her er et brev ved brevoverskridelse av akronymet. C ndash Nåværende kvartalsresultat Hvor mye fortjeneste har selskapet gjort dette rapporteringskvartalet nå, sammenlign det tallet til samme kvartal i fjor. For å kvalifisere som en høy vekstbeholdning, bør inntektene ha vokst med minst 20. Husk å sammenligne samme kvartalsperiode (men i separate år), siden enkelte aksjer er sykliske og vil ha høye og lave fortjenesteperioder. For eksempel sammenligner 4. kvartal 2010 med 4. kvartal 2009. Er veksten over 20 Nå sammenligner 3. kvartal 2010 med 3. kvartal 2009. Er veksten over 20 der også Ting blir veldig spennende når du finner at 2. kvartal vokste 20, økte 3. kvartal med 23, og fjerde kvartal vokste med over 25. Dette betyr at veksten er konsekvent akselerert, og øker sjansen for at aksjene går inn i runaway-modus. Et ndash Årlig inntjening Årsinntektene skal også vokse aggressivt mellom år. Sammenlign hele året 2010 inntjening per aksje til hele året 2009. Den årlige inntektsveksten skal være minst 25. William OrsquoNeil liker også å se tilbake de siste 5 årene for konsekvent høyvekst, luke ut aksjer som bare har ett godt år. Hvis vekstraten faktisk accelererer mellom år, er dette enda bedre. N ndash Ny Denne faktoren handler om noe ldquonewrdquo som foregår. Her er de primære eksemplene å passe på: Nye produkter. Kanskje gjør selskapet et spennende nytt produkt. Tenk deg når holografiske TVer endelig kommer ut, eller hvis en solpanelbil ble godkjent for masseproduksjon av en stor bilprodusent. Selv et nytt produkt som har markedet som et hjørne, for eksempel en ny kur for noen type kreft, kan bare være produktet for å hjelpe et selskap å vokse raskt. Ny ledelse. Et lyst nytt sett av sinn kunne bli med i et selskap i form av ny ledelse. Noen ganger er alt som trengs, en fremtids-tenker for å skape en lønnsom virksomhet til en rocketing som slår et selskap rundt. Xerox kunne ha tatt den kommersielle verden med storm med sitt Alto datasystem som inkluderte det første mus og grafiske brukergrensesnitt. I stedet var det ldquonewrdquo ledelsen av Apple og andre som tok tak i konseptet om forbrukere som kjøpte personlige datamaskiner og tok virksomheten til nye høyder. Nye forhold. Noen ganger har du en ny tilstand eller omstendighet. Kanskje åpnes et nytt marked, som Kina, eller en ny lov trer i kraft for å fremme grønn energi. Denne forandringen av omstendighetene kan hjelpe visse aksjer, som de som har eksponering mot Kina, eller produsenten av en maling som gir solenergi. Nye pris høyder. En ny pris høy kan også være bare årsaken som er nødvendig for å få en gigantisk effekt. Mot-intuitivt, når et lager når en ny høyde, kan det være veldig bra å kjøpe. Etter hvert som nye prisnivåer oppnås, vil aksjene ofte gi et høyt volumbrudd. Tidligere motstandsnivåer er ødelagte, tyrene begynner å kjøpe, og aksjene får høy profildekning på mange aksjemarkedsanalyser og undersøkelsessteder som viser 52 uker, eller nye rekordhøyder. S ndash Forsyning og etterspørsel En av de mest grunnleggende konseptene i økonomi er etterspørsel. Når det er mer tilbud enn etterspørsel, faller prisene. Hvis etterspørselen overstiger den tilgjengelige beholdningen, stiger prisene. Du vil se en massiv volumvolum når aksjen går oppover for å vise at store krefter vil ha aksjer, og det er ikke nok tilgang til å gå rundt. Store volumprisutviklinger avslører mangel på forsyning med en jevn strøm av kjøpere. Liten anemisk volum har motsatt effekt. Mens tilførselen kan oppleve en kortsiktig begrensning, slik at prisene kan drive oppover, forstyrrer mangel på volum at etterspørselen også er lunken. Hvis flere selgere dukker opp, kan det ikke være en gruppe okser som venter på å suge opp aksjene. Float størrelse bør også tas i betraktning. En liten flyteformat kan skape et raskt bevegelige ndash om enn mer flyktig ndash-lager. En større flyt med for mange aksjer kan skape en oppblåst lager som har problemer med å flytte opp. Hvis aksjen flyter ndash eller mengden utestående aksjer lett tilgjengelig ndash er under 25 millioner, kan det bidra til å gi ekstra heis når du kjøper ensues. L ndash Leader eller Laggard William OrsquoNeil er fast overbevist om at aksjer som historisk utfører dårlig vil ofte fortsette å gjøre det (laggards), og tidligere vinnende aksjer vil gå til nye høyder (ledere). Dette ligner mye på ideen om momentumbasert handel. Hvordan vet du om lageret ditt er en leder eller en laggard Relative Strength (ikke forveksles med Relative Strength Index), satser alle aksjer etter prisutvikling. En aksje med en RS-rating på 50 betyr at den handles til markedsgjenomsnitt. En rating på 100 betyr at den var i den høyeste prosentilen av prisutvikling, og en rating på 25 betyr at den handles verre enn 75 av alle de andre aksjene. William OrsquoNeil foreslår å plukke aksjer med en RS-vurdering på minst 70 når de ser tilbake på de siste 52 ukene med historiske data. Dermed har din vinnende aksje høy fart og har høyere odds uten å gå over det neste året. I ndash Institutional Support Institutions kjøp aksjer kan gi sterk støtte til aksjekursene. I sin tur kjøper aksjer med litt institusjonell støtte følgende ldquobig money. rdquo Se etter et institusjonelt eierskap, men ikke så mye at det er avveiet, og alle som kanskje ønsker ombord, er allerede investert. Følg disse retningslinjene: Følg aksjekursene over 20. Fordi de fleste institusjoner foretrekker å investere i større aksjer med aksjekurser over 10, kan CAN SLIM-tilnærmingen favorisere aksjer over 20 i pris. Se etter flere institusjoner. Det anbefales også at aksjene har minst 3 til 10 institusjoner som investerer i det. Hvis disse institusjonene er profilerte og velkjente, kan dette gi mer forsikring til investorer som ldquosmart moneyrdquo eller ldquoinformed investorsrdquo er investert. Analyser fond. Du kan spore en instituttets resultater ved å analysere sine verdipapirfond. Institusjoner med bedre rangering av midler er å foretrekke for mindre kjente grupper med underfinansierte midler. M ndash Market Direction Siden teknikkene er for involvert i denne artikkelen, og jeg vil ikke stjele all torden av dette aksjesystemet, holder Irsquoll den forenklede versjonen av denne. I utgangspunktet er Markedsretningen referert til oksen og bjørnmarkedet. Du bør bare kjøpe når en bekreftet oks er i spill, og du bør selge aksjer under bjørnmarkeder. Hvordan kan du fortelle forskjellen? CAN SLIM-tilnærmingen analyserer volum - og prisbarer på aksjemarkedindekser med stor omsetning. Hvis det skjer for mange høyvolumsalgsdager (distribusjons dager) på kort tid, kan dette signalere at institusjoner selger sine posisjoner, og et bjørnmarked er rett rundt hjørnet. Omvendt, et marked bunn kan vanligvis bli oppdaget en gang etter den tredje dagen av en oksestyring. På en bestemt dag vil markedet øke et par prosent eller mer med unormalt høyt volum. Dette kalles en ldquofollow-through dayrdquo som er en bekreftelse på at rallyforsøket har sannsynligvis lyktes i en ny bekreftet oksemarkeds syklus. Suksessraten for å bekrefte en oksestyring med denne teknikken er rapportert til å være 75. Så har du det, det grunnleggende i CAN SLIM-systemet. Kort sagt, skanner du etter høyvoksende aksjer som leder pakken, kjøpes av institusjoner, har små flyter og store volum opptrender, har noe ldquonewrdquo om dem, og så kjøper du under et oksemarked. Denne tilnærmingen har generert unormalt høy avkastning i forhold til markedet i gjennomsnitt. Men kan du isolere eksakte tider for å kjøpe aksjer med større presisjon enn hva som er skissert med CAN SLIM. Cup og Handle Buy Signal OrsquoNeil legger til en andre, mer visuell del av systemet med diagrammønstre. Generelt favoriserer han det som kalles ldquocup og handlerdquo mønster, som er et bullish pris mønster som ligner en kopp med et håndtak på diagrammet. Den starter med et U-formet handelsmønster. Aksjekursen går ned, bunner ut og stiger opp igjen. Dette bør være en fin gradvis U-form og ikke en skarp V-form der prisen spiser ned og sikkerhetskopieres raskt. Etter at U-form handelsmønsteret (som ligner koppen) er lageret nesten satt til å lage nye høyder. Men før en bestand kan drive til månen, trenger den å riste ut noen av de nervøse aksjonærene og svake hender. Denne shakeout oppstår som prisen trekker litt tilbake til det som kalles håndtaket. Volumet tørker opp på denne kortvarige prisutløsningen. Det er på dette tidspunktet at aksjen er moden for at du skal investere i før du gjenvinner sin styrke og bryter ut til nye høyder. På enten et pivotpunkt, eller ved nye høyder, kan du kjøpe denne aksjen når den går inn i breakout-modus. OrsquoNeil handler også aksjer når de bryter ut forbi konsolideringsfaser (kalt baser), eller noen ganger andre mønstre kjent som vimpler og flagg. Husk at OrsquoNeil ikke bare handler prismønstre. Han har først en liste over beste aksjer basert på CAN SLIM-tilnærmingen, og handler dem da priser danner et pålitelig bullish mønster som de gir for en potensiell breakout. Den beste måten å virkelig forstå OrsquoNeilrsquos teknikk er å se på et virkelighetseksempel. Følg med for å få en bedre ide om hvordan CAN SLIM kan brukes. Case Study of CAN SLIM Vurder aksjene Ebix, Inc (NASDAQ: EBIX) som en potensiell aksje (fra mars 2011). C ndash Nåværende inntjening: De siste 2 kvartaler, som begynner med de siste, hadde henholdsvis 42 cent per aksje (utvannet) og 43 cent per aksje. Samme kvartal et år tidligere hadde inntekter på 31 cent og 25 cent. Dette betyr en kvart over kvartalsvekst på 35 og 72 når man ser på de to siste kvartalene av inntjeningen. Et ndash Årlig inntjening: Mellom 2008 og 2009 var den årlige inntektsveksten per utvannet andel 35. For 2010 vokste den til 47. N ndash Ny: Dette selskapet leverer et ldquonewrdquo programvare og e-handelsprodukt internasjonalt til forsikringsbransjen. S ndash Forsyning og etterspørsel: Volum for denne aksjen har hentet seg siden 2009 som signaliserer høy etterspørsel. Flyten er imidlertid litt høy på 30 millioner aksjer, men likevel nær den anbefalte 25. L ndash Leader: Den 52 ukers relative styrken på denne aksjen er 88. I ndash Institutional Support: Denne aksjen har over 70 eierskap av institusjoner . 128 institusjoner holder, noe som er høyt, men det er også noen store navn som The Vanguard Group. M ndash Market Retning: Vi er ikke i et oksemarked som ved skrivingen av denne artikkelen (mars 2011). Derfor kan jeg ikke anbefale å kjøpe det akkurat nå. Prisene har nylig brutt ut over en konsolidert base på rundt 25 per aksje, men markedet holder for tiden ned. Selv om, som sagt, kan jeg anbefale at du kjøper aksjer i dette selskapet i øyeblikket, basert på CAN SLIM, er det definitivt et å holde øye med. Endelig ord Hvis du liker lokke av rasktflyttende aksjer i oksemarkeder, gir du ALLTID SLIM handel nærmere. Irsquod foreslår at du starter med å investere en liten del av investeringsporteføljen din ved hjelp av CAN SLIM-modellen. Du kan da øke det beløpet som du blir mer kjent med det. Husk, selv grunnlegger William J. OrsquoNeil innrømmer at selv om disse høyvoksende aksjene ofte er de raskeste klatrere i oksemarkeder, er de også blant de raskeste dripperne i dårlige markeder. Derfor, økningen av potensiell belønning krever tarm av stål, lynrask reflekser, og mye øvelse. Før du hopper inn i denne lønnsomme handelsstilen, vil du gjøre det bra å lese opp om denne strategien og noen av OrsquoNeilrsquos mer stive regler for når du skal selge disse aksjene hvis en handel går galt. Dette er en sofistikert modell som kan oppleve noen betydelig volatilitet. Som et resultat er den best egnet for en erfaren investor. Citi Holografisk arbeidsstasjon for finansiell handel som skaper neste generasjon finansiell handel med HoloLens Hvordan vi kom hit 8nende er dypt æret for å ha vært en av syv byråer opplært direkte av Microsoft HoloLens produktgruppe . Når Microsoft annonserte Holholens, hadde vi besluttet som et selskap å bygge opp et talentfull kjernelag av 3D Modelers, Animators, Unity Engineers og Visual Designers. Vårt utvalg betydde at vi gjennomgikk omfattende trening om design og utvikling gjennom Microsoft Holographic Academy. Konseptet Det er klart at den siste eksplosjonen av virtuell og blandet virkelighet vil ha en enorm effekt på næringer som spill og underholdning som er sentrert rundt bilder og historier. Men for det åttende lag, er dette bare toppen av isfjellet: vi tror at effektene av disse nye mediene kan være mye mer brede. For å utfordre oss selv, ønsket vi å utforske ramifications og muligheter for blandet virkelighet i en bransje med fokus på noe annet enn bilder. Verden av finansiell handel var et utmerket felt for å undersøke om blandet virkelighet kunne få innflytelse. Vi samarbeidet med Citi Innovation Lab for å utvikle et Conof of Concept som illustrerer hvordan blandet virkelighet er den neste spillendringene teknologien for økonomi. De nåværende arbeidsstasjonene i finansmarkedene gir en overflod av data, men i formater som er vanskelige å behandle og prioriterer langs strømmer av figurer på flere skjermer, som hver representerer noe annet. Vi ønsket å bruke en kombinasjon av 2D - og 3D-presentasjoner av data for å optimalisere handlernes evne til å trekke ut betydningen av informasjonen, raskt og nøyaktig. Hvis vi kunne øke effektiviteten samtidig som vi reduserer tid, kostnad og kognitiv belastning med å arbeide med abstrakte data, kunne vi bringe de samme styrkeene til å bære over et domener som involverer datafortolkning og samarbeid. Dermed skapte vi det nye paradigmet Holographic Workstationa som har forgreninger langt utover økonomien til informasjonsarbeidere av alle slag. 8nende har skapt en forretningsløsning i finansnæringen som revolusjonerer måten folk vil samhandle med og best bruke økonomiske data på en overbevisende og konkurransedyktig måte. George Zinn Konserndirektør, finansdirektør, Microsoft Definere kjernekonstruksjonene Design og utvikling for Hololens er ulikt alle andre prosesser vi har erfaring med. Dette var helt nytt territorium, og dermed begynte vi å utvikle en klar taksonomi. Vi utviklet HoloLens Design Patterns ved å bryte ned og undersøke kjernekonstruksjonene av tidlige holografiske opplevelser. Definere og navngi disse ga oss spesifikke grunnleggende elementer å jobbe med. Vår prosess For å få en dyp forståelse av futures trading business og Citibanks prosesser, dro vi til New York for et tre-dagers nedsenkende verksted på Citibank futures trading floor. Vi undersøkte handelsfrostrasjoner og smertepoeng, som inkluderer: Manglende prioritering innen seks til åtte skjermbilder med 2D-informasjon mangel på lett identifiserbar sentralisert kunnskapsinteffektivitet i navigering mellom vinduer og tabber ineffektivitet ved å gjenkjenne kritiske mønstre og markedsendringer tap av muligheter for samarbeid og dialog tap av det menneskelige elementet og følelsen av det som foregår i markedet Fokusområder Ved bruk av HoloLens designmønstre og tegning fra smertepunktene vi er identifisert, definerte vi fem spesifikke områder som skal fokusere på vår innsats: arbeidsstasjonseffektivitet omgivelseskommunikasjon volumetriske data visualiseringssamarbeid Arbeidsstasjon Arbeidsstasjonen i seg selv er et rammeverk som utvider informasjonsbasert databehandling i blandet virkelighet ved å integrere 2D skjermfelt 3D-holografisk dokkingstastatur, mus, blikk, gest og stemmeinngang og de vanlige handelsgulv-telefonsystemene. Stasjonen kompletterer eksisterende Citibank-enheter og arbeidsflyter, inkludert tradisjonelle nyhetsterminaler, e-post, chat og kjernekomponenter i Citibanks proprietære handelsapplikasjon. Effektivitet Vi utforsket muligheter for å øke effektiviteten ved å bruke en kombinert 2D-3D holografisk arbeidsflyt. Ved å kombinere tale, blikk og gestinngang med visuell design ved hjelp av dybdeplass og Z-akse, kunne vi redusere visuell støy og øke effektiviteten i navigasjonen. Omgivende kommunikasjon Den finansielle næringsdrivende krever mye informasjon, men vil ikke bli oversvømt med alt det på en gang. Vi opprettet et system som kommuniserer informasjon på en vedvarende, men ikke-påtrengende måte. Et boblekart av markedet, ved hjelp av dataindikatorer som størrelse og farge, gjør det mulig for næringsdrivende å assimilere helhetlige endringer i handelsmiljøet med et blikk uten å måtte granske data. Volumetrisk datavisualisering En kombinasjon av 2D og 3D øker også effektiviteten ved ekstrapolering av innsikt fra data. Citibank-forhandlere arbeider med hundrevis av finansielle instrumenter. I HoloLens arbeidsstasjon er hver en representert av en sfære og gruppert i en fargekodet aktivaklasse. Kulevolumet tilsvarer markedsvolum for en bestemt fremtid, og partikkelskyger samsvarer med klynger av næringsaktivitet, slik at en næringsdrivende raskt kan se hvor handlingen er i markedet, og kan zoome inn for nærmere titt. Samarbeid Ad hoc blandede virkelighetsrom for samarbeid og diskusjon gjør det mulig for næringsdrivende å jobbe med lagmedlemmer, kolleger og kunder på en måte som er både personlig og umiddelbar. 8220We er glade for å samarbeide med Microsoft, 8nights og Citi Ventures på denne utforskningen av 3D-visualisering og blandet virkelighet for å berike handelsbrukernes brukeropplevelse. Vår Markets Lab i Tel Aviv ser stort potensial for denne teknologien for å forbedre og humanisere neste generasjons markeder som arbeider med arbeidsmiljøet på Citi. 8221 Stuart Riley Global Technology Manager for Markets amp Securities Service, Citi Design amp Development fordi prosjektet involvert både en fysisk miljø og en holografisk, kunne vi begynne å jobbe før vi selv hadde HoloLens-enheten i våre hender, og løste mange problemer opp foran med papp og tape. Arbeidsstasjonsrammen ble utformet med det overordnede konseptet bredt på toppen til spesifikk på bunnen, og med en tre-tiered hyllestruktur. Hylene ble utformet for å være en viss avstand fra brukeren og i visse proporsjoner for å optimalisere bruken av device8217s synsfelt (FOV): hver tier8217s grenser korrelerer i stor grad med visningsfunksjoner. Et mål her var å la brukeren fokusere på en enkelt del av arbeidsstasjonen om gangen, slik at tieret fyller visningen mens de andre fortsetter i minnet til de blinker opp på dem. Det var spennende å slå den angivelig-problematiske begrensede FOV til en funksjon for vårt produkt. Når vi hadde HoloLens, begynte vi å utarbeide vår design arbeidsflyt ved å skape et grunnleggende rammeverk 8220sandbox8221 som støttet statiske og animerte modeller. Vi utforsket og bygde ut viktige verktøy, og spurte spørsmål som: Hva ville vår markør se ut? Hva er logikken for å bruke gazetap for å flytte et objekt? Hvordan skiller du flytte fra rotere. Hva er riktig skala? La designerne arrangere objekter i-Lens var en viktig skritt. Etter hvert som prosjektet utviklet seg, fortsatte nyttige verktøyideer å komme opp, og våre ingeniører jobbet for å integrere dem i vår sandkasseverktøyskasse, men etter hvert måtte designene trenge mer funksjonell implementering. Konstruksjonsgruppen svingte seg mot prototypefunksjonalitet i samarbeid med designere, med fokus på å få bevegelse og samhandling på riktig sted og på å legge til rette for en rask iterasjonssyklus som mulig. Utfordringer Arbeidet med HoloLens før API-ene var konsistent, vi jobbet med mange skift, og var stadig på tærne for å svare på konfigurasjonen av den nyeste utgivelsen. Vi gjenoppbygget til og med noen funksjonalitet, som gestus og blikksporing, på et ganske lavt nivå, noe som tillot oss å vite funksjonaliteten akkurat slik at vi kunne fikse eventuelle inkonsekvenser selv. Det var spesielle utfordringer med nettverk mellom Surface Pro og objektivet. I teorien er it8217s easythey8217re begge i hovedsak Windows 10-maskiner, og i praksis er det ikke noe problem i det hele tatt, men på det tidspunktet var det noen svært lavt nivå bugs som forårsaket nettverkspakker å være ulæselige. Scrappy prototyping koden sparer dagen igjen Våre løsninger var ikke sikre eller overførbare, men dette var et konseptstykke, og det var viktigere for oss å kommunisere designet vi var sikre på at vi kunne gjenoppbygge den tekniske løsningen til oppdaterte spesifikasjoner for neste fase av prosjekt. Hva vi har lært Da vi startet Citibank HoloLens-prosjektet, var vi begge begeistret og trepidatious. Citi har jobbet hardt for å utvikle og forfine de verktøyene og applikasjonene som handelsmenn bruker for tiden, men vi håpet at vi kunne legge til verdi utover deres nåværende prosess, og at forhandlere ville akseptere en forstyrrende ny tilnærming til deres arbeidsflyt. Men det var ikke behov for angst. Weve har mottatt overveldende positive svar fra både Citi og noen av deres Top Tier-klienter som scenariene vi har utforsket i denne Conof of Concept, har enorm verdi, og at de øker og forbedrer eksisterende arbeidsflyter. Var ekstremt heldig å ha en slik visjonær klient som Citi: villig til å presse oss til å tenke utenfor boksen mens de fortsatt holder seg til behovene til sine handelsmenn og kunder. 8nde VR Show Reel 8nths Retail Demo kan komme i gang Selv om det er tilpasset og oppdatert, er mye av informasjonen i dette forelesningen hentet fra C. David Mortensen, Kommunikasjon: Studien om menneskelig kommunikasjon (New York: McGraw-Hill Book Co. 1972), Kapittel 2, kommunikasjonsmodeller. A. Hva er en modell 1. Mortensen: I bredeste forstand er en modell en systematisk representasjon av et objekt eller en begivenhet i idealisert og abstrakt form. Modeller er noe vilkårlig av sin natur. Abstraheringen eliminerer visse detaljer for å fokusere på viktige faktorer. Nøkkelen til nytten av en modell er i hvilken grad den passer - i punkt-for-punkt korrespondanse - til de underliggende determinanter av kommunikativ oppførsel. 2. Kommunikasjonsmodeller er bare bilder de ødelegger selv bilder, fordi de stopper eller fryser en i hovedsak dynamisk interaktiv eller transaktiv prosess i et statisk bilde. 3. Modeller er metaforer. De tillater oss å se en ting i form av en annen. B. Fordelene ved modellene 1. De skal tillate oss å stille spørsmål. Mortensen: En god modell er derfor nyttig ved å gi både generelle perspektiver og spesielle utsiktspunkter for å stille spørsmål og å tolke de rå observeringsobjektene. Jo mer komplekse emnet, jo mer amorfe og unnvikende, den naturlige grensen, jo større er de potensielle fordelene ved modellbygging. 2. De bør avklare kompleksiteten. Modeller forklarer også strukturen av komplekse hendelser. De gjør dette, som Chapanis (1961) bemerket, ved å redusere kompleksiteten til enklere, mer kjente betingelser. Dermed er målet med en modell ikke å ignorere kompleksitet eller å forklare det vekk, men heller å gi det orden og sammenheng. 3. De burde lede oss til nye funn - viktigst, ifølge Mortensen. På et annet nivå har modeller heuristisk verdi, det vil si at de gir nye måter å tenke på hypotetiske ideer og relasjoner. Dette kan vel være deres viktigste funksjon. Ved hjelp av en god modell, plutselig er vi fra konvensjonelle tankemåter. Ideelt sett bør enhver modell, selv når den studeres tilfeldig, gi ny innsikt og kulminere i det som bare kan beskrives som en Aha-opplevelse. 1. Kan føre til oversimplifications. Det er ikke nektet at mye av arbeidet med å designe kommunikasjonsmodeller illustrerer den ofte gjentatte ladningen at alt i menneskelige saker som kan modelleres, er per definisjon for overfladisk til å bli gitt alvorlig vurdering. Noen, som Duhems (1954), tror det ikke er noen verdi i modeller i det hele tatt: Vi kan beskytte mot risikoen for overforenkling ved å gjenkjenne det grunnleggende skillet mellom forenkling og forenkling. Per definisjon, og av nødvendighet, forenkler modellene. Så gjør alle sammenligninger. Som Kaplan (1964) bemerket, forenkler Vitenskap alltid at målet ikke er å reprodusere virkeligheten i all sin kompleksitet, men bare for å formulere det som er avgjørende for forståelse, prediksjon eller kontroll. At en modell er enklere enn det gjenstanden blir spurt om, er like mye en dyd som en feil, og er i alle fall uunngåelig. 280. Så det virkelige spørsmålet er hva som blir forenklet. I den grad en modell ignorerer viktige variabler og tilbakevendende forhold, er den åpen for ansvaret for overforenkling. Hvis de essensielle egenskapene eller hendelsene er inkludert, skal modellen krediteres med parsimoniens dyd, som insisterer - hvor alt er like - at den enkleste av to tolkninger er overlegen. Forenkling er trods alt iboende i abstraheringen. For eksempel har en vanlig oransje et stort antall mulige egenskaper. Det er bare å vurdere noen få når man bestemmer seg for å spise en appelsin, men mange flere må tas hensyn til når man ønsker å fange essensen av en oransje i en premie - vinne fotografi. abstrahere. For eksempel har en vanlig oransje et stort antall mulige egenskaper. Det er bare å vurdere noen få når man bestemmer seg for å spise en appelsin, men mange flere må tas hensyn til når man ønsker å fange essensen av en oransje i en premie - vinne fotografi. Modeller kan savne viktige poeng av sammenligning. Chapanis (1961), En modell kan tolerere en betydelig mengde slop p. 118. 2. Kan føre til forvirring av modellen mellom atferden den skildrer Mortensen: Kritikere krever også at modellene er lett forvirret med virkeligheten. Problemet starter vanligvis med en første utforskning av noe ukjent territorium. Deretter begynner modellen å fungere som en erstatning for arrangementet: Kort sagt, er kartet tatt bokstavelig. Og hva er verre, er en annen form for tvetydighet erstattet av usikkerheten kartet ble designet for å minimere. Det som har skjedd, er en sofistikert versjon av de generelle semantikere-formaningen om at kartet ikke er territoriet. Spania er ikke rosa fordi det ser slik ut på kartet, og Minnesota er ikke oppe fordi det ligger nær toppen av et USA-kart. Den riktige motgift ligger i å skaffe ferdigheter innen kartlesing. 3. For tidlig lukking Modelldesigneren kan unnslippe risikoen for overforenkling og kartlesning og fortsatt bli bytte for farer som er forbundet med abstraksjon. Å trykke for lukking er å streve for en følelse av ferdigstillelse i et system. Kaplan (1964): Faren er at modellen begrenser vår bevissthet om uutforskede muligheter for konseptualisering. Vi tinker med modellen når vi kan bli bedre opptatt av selve emnet. På mange områder av menneskelig atferd er vår kunnskap på nivå med folkemessig visdom. inkorporere det i en modell gir ikke automatisk kunnskap om vitenskapelig status. De fleste av våre ideer er vanligvis et spørsmål om langsom vekst, som ikke kan tvinges. Lukking er for tidlig hvis det legger ned linjene for vår tenkning å følge når vi ikke vet nok til å si selv om en retning eller en annen er mer lovende. Å bygge en modell, kort sagt, kan krystallisere våre tanker på et stadium når de er bedre igjen i løsningen, slik at nye forbindelser kan utfelle p. 279. Man kan bare redusere farene ved å erkjenne at fysisk realitet kan representeres på en rekke måter. 1. Aristoteles definisjon av retorikk. Ehninger, Gronbeck og Monroe. En av de tidligste definisjonene av kommunikasjon kom fra den greske filosof-lærer Aristoteles (384-322 B. C.). en. Retorikk er fakultetet å observere i et gitt tilfelle de tilgjengelige overtalelsesmidler (retorikk 1335b). b. Aristoteles høyttaler-sentrert modell mottok kanskje sin største utvikling i hendene på romersk lærer Quintilian (ca. 35-95 A. D.), hvis Institutio Oratoria var fylt med råd om full trening av en god høyttaler statsmann. 2. Aristoteles modell for bevis. Kinnevay ser også en kommunikasjonsmodell i Aristoteles beskrivelse av bevis: a. Logos, inheres in the content or the message itself b. Pathos, inheres in the audience c. Ethos, inheres in the speaker 3. Bitzers Rhetorical Situation. Lloyd Bitzer developed described the Rhetorical Situation, which, while not a model, identifies some of the classical components of a communication situation (The Rhetorical Situation, Philosophy and Rhetoric, 1 (Winter, 1968):1-15.). Bitzer defines the rhetorical situation as a complex of persons, events, objects, and relations presenting an actual or potential exigence which can be completely or partially removed if discourse, introduced into the situation, can so constrain human decision or action so as to bring about significant modification of the exigence. 1. The Shannon-Weaver Mathematical Model, 1949 a. Background i. Claude Shannon, an engineer for the Bell Telephone Company, designed the most influential of all early communication models. His goal was to formulate a theory to guide the efforts of engineers in finding the most efficient way of transmitting electrical signals from one location to another (Shannon and Weaver, 1949). Later Shannon introduced a mechanism in the receiver which corrected for differences between the transmitted and received signal this monitoring or correcting mechanism was the forerunner of the now widely used concept of feedback (information which a communicator gains from others in response to his own verbal behavior). b. Strengths i. This model, or a variation on it, is the most common communication model used in low-level communication texts. ii. Significant development. Within a decade a host of other disciplinesmany in the behavioral sciencesadapted it to countless interpersonal situations, often distorting it or making exaggerated claims for its use. iii. Taken as an approximation of the process of human communication. iv. Significant heuristic value. 1.) With only slight changes in terminology, a number of nonmathematical schemas have elaborated on the major theme. For example, Harold Lasswell (1948) conceived of analyzing the mass media in five stages: Who Says what In which channel To whom With what effect In apparent elaboration on Lasswell andor Shannon and Weaver, George Gerbner (1956) extended the components to include the notions of perception, reactions to a situation, and message context. v. The concepts of this model became staples in communication research 1.) Entropy - the measure of uncertainty in a system. Uncertainty or entropy increases in exact proportion to the number of messages from which the source has to choose. In the simple matter of flipping a coin, entropy is low because the destination knows the probability of a coins turning up either heads or tails. In the case of a two-headed coin, there can be neither any freedom of choice nor any reduction in uncertainty so long as the destination knows exactly what the outcome must be. In other words, the value of a specific bit of information depends on the probability that it will occur. In general, the informative value of an item in a message decreases in exact proportion to the likelihood of its occurrence. 2.) Redundancy - the degree to which information is not unique in the system. Those items in a message that add no new information are redundant. Perfect redundancy is equal to total repetition and is found in pure form only in machines. In human beings, the very act of repetition changes, in some minute way, the meaning or the message and the larger social significance of the event. Zero redundancy creates sheer unpredictability, for there is no way of knowing what items in a sequence will come next. As a rule, no message can reach maximum efficiency unless it contains a balance between the unexpected and the predictable, between what the receiver must have underscored to acquire understanding and what can be deleted as extraneous. 3.) Noise - the measure of information not related to the message. Any additional signal that interferes with the reception of information is noise. In electrical apparatus noise comes only from within the system, whereas in human activity it may occur quite apart from the act of transmission and reception. Interference may result, for example, from background noise in the immediate surroundings, from noisy channels (a crackling microphone), from the organization and semantic aspects of the message (syntactical and semantical noise), or from psychological interference with encoding and decoding. Noise need not be considered a detriment unless it produces a significant interference with the reception of the message. Even when the disturbance is substantial, the strength of the signal or the rate of redundancy may be increased to restore efficiency. 4.) Channel Capacity - the measure of the maximum amount of information a channel can carry. The battle against uncertainty depends upon the number of alternative possibilities the message eliminates. Suppose you wanted to know where a given checker was located on a checkerboard. If you start by asking if it is located in the first black square at the extreme left of the second row from the top and find the answer to be no, sixty-three possibilities remain-a high level of uncertainty. On the other hand, if you first ask whether it falls on any square at the top half of the board, the alternative will be reduced by half regardless of the answer. By following the first strategy it could be necessary to ask up to sixty-three questions (inefficient indeed) but by consistently halving the remaining possibilities, you will obtain the right answer in no more than six tries. vi. Provided an influential yet counter-intuitive definition of communication. From Littlejohn, Stephen W. Theories of Human Communication . Second Ed. Belmont, California: Wadsworth, 1983, p 116. Information is a measure of uncertainty, or entropy, in a situation . The greater the uncertainty, the more the information. When a situation is completely predictable, no information is present. Most people associate information with certainty or knowledge consequently, this definition from information theory can be confusing. As used by the information theorist, the concept does not refer to a message, facts, or meaning. It is a concept bound only to the quantification of stimuli or signals in a situation. On closer examination, this idea of information is not as distant from common sense as it first appears. We have said that information is the amount of uncertainty in the situation. Another way of thinking of it is to consider information as the number of messages required to completely reduce the uncertainty in the situation. For example, your friend is about to flip a coin. Will it land heads up or tails up You are uncertain, you cannot predict. This uncertainty, which results from the entropy in the situation, will be eliminated by seeing the result of the flip. Now lets suppose that you have received a tip that your friends coin is two headed. The flip is fixed. There is no uncertainty and therefore no information. In other words, you could not receive any message that would make you predict any better than you already have. In short, a situation with which you are completely familiar has no information for you emphasis added. vii. See Claude Shannon and Warren Weaver, The Mathematical Theory of Communication (Urbana: University of Illinois Press, 1949). For a number of excellent brief secondary sources, see the bibliography. Two sources were particularly helpful in the preparation of this chapter: Allan R. Broadhurst and Donald K. Darnell, An Introduction to Cybernetics and Information Theory, Quarterly Journal of Speech 51 (1965): 442-53 Klaus Krippendorf, Information Theory, in Communication and Behavior, ed. G. Hanneman and W. McEwen (Reading, Mass. Addison-Wesley, 1975), 351-89. c. Weaknesses i. Not analogous to much of human communication. 1.) Only a fraction of the information conveyed in interpersonal encounters can be taken as remotely corresponding to the teletype action of statistically rare or redundant signals. 2.) Though Shannon s technical concept of information is fascinating in many respects, it ranks among the least important ways of conceiving of what we recognize as information. ii. Only formaldoes not account for content 1.) Mortensen: Shannon and Weaver were concerned only with technical problems associated with the selection and arrangement of discrete units of informationin short, with purely formal matters, not content. Hence, their model does not apply to semantic or pragmatic dimensions of language. 2.) Theodore Roszak provides a thoughtful critique of Shannon s model in The Cult of Information. Roszak notes the unique way in which Shannon defined information : Once, when he was explaining his work to a group of prominent scientists who challenged his eccentric definition, he replied, I think perhaps the word information is causing more trouble. than it is worth, except that it is difficult to find another word that is anywhere near right. It should be kept solidly in mind that information is only a measure of the difficulty in transmitting the sequences produced by some information source emphasis added 3.) As Roszak points out, Shannon s model has no mechanism for distinguishing important ideas from pure non-sense: In much the same way, in its new technical sense, information has come to denote whatever can be coded for transmission through a channel that connects a source with a receiver, regardless of semantic content. For Shannon s purposes, all the following are information: Thou shalt not kill. I think, therefore I am. Phillies 8, Dodgers 5 Twas brillig and the slithy roves did gyre and gimble in the wabe. And indeed, these are no more or less meaningful than any string of haphazard bits (x944jGH566MRK) I might be willing to pay to have telexed across the continent. As the mathematician Warren Weaver once put it, explaining the strange way in which, in this theory, the word information is used. It is surprising but true that, from the present viewpoint, two messages, one heavily loaded with meaning and the other pure nonsense, can be equivalent as regards information emphasis added. iii. Static and Linear 1.) Mortensen: Finally, the most serious shortcoming of the Shannon-Weaver communication system is that it is relatively static and linear. It conceives of a linear and literal transmission of information from one location to another. The notion of linearity leads to misleading ideas when transferred to human conduct some of the problems can best be underscored by studying several alternative models of communication. 2. Berlos S-M-C-R, 1960 a. Background i. Ehninger, Gronbeck and Monroe. The simplest and most influential message-centered model of our time came from David Berlo (Simplified from David K. Berlo, The Process of Communication (New York: Holt, Rinehart, and Winston, 1960)): ii. Essentially an adaptation of the Shannon-Weaver model. b. Significant after World War II because: i. The idea of source was flexible enough to include oral, written, electronic, or any other kind of symbolic generator-of-messages. ii. Message was made the central element, stressing the transmission of ideas. iii. The model recognized that receivers were important to communication, for they were the targets. iv. The notions of encoding and decoding emphasized the problems we all have (psycho-linguistically) in translating our own thoughts into words or other symbols and in deciphering the words or symbols of others into terms we ourselves can understand. c. Weaknesses: i. Tends to stress the manipulation of the messagethe encoding and decoding processes ii. it implies that human communication is like machine communication, like signal-sending in telephone, television, computer, and radar systems. iii. It even seems to stress that most problems in human communication can be solved by technical accuracy-by choosing the right symbols, preventing interference, and sending efficient messages. iv. But even with the right symbols, people misunderstand each other. Problems in meaning or meaningfulness often arent a matter of comprehension, but of reaction, of agreement, of shared concepts, beliefs, attitudes, values. To put the com - back into communication, we need a meaning-centered theory of communication. 3. Schramms Interactive Model, 1954 a. Background Wilbur Schramm (1954) was one of the first to alter the mathematical model of Shannon and Weaver. He conceived of decoding and encoding as activities maintained simultaneously by sender and receiver he also made provisions for a two-way interchange of messages. Notice also the inclusion of an interpreter as an abstract representation of the problem of meaning. (From Wilbur Schramm, How Communication Works, in The Process and Effects of Communication, ed. Wilbur Schramm (Urbana: University of Illinois Press, 1954), pp. 3-26): b. Strengths i. Schramm provided the additional notion of a field of experience, or the psychological frame of reference this refers to the type of orientation or attitudes which interactants maintain toward each other. ii. Included Feedback 1.) Communication is reciprocal, two-way, even though the feedback may be delayed. a.) Some of these methods of communication are very direct, as when you talk in direct response to someone. b.) Others are only moderately direct you might squirm when a speaker drones on and on, wrinkle your nose and scratch your head when a message is too abstract, or shift your body position when you think its your turn to talk. c.) Still other kinds of feedback are completely indirect . 2.) For example, a.) politicians discover if theyre getting their message across by the number of votes cast on the first Tuesday in November b.) commercial sponsors examine sales figures to gauge their communicative effectiveness in ads c.) teachers measure their abilities to get the material across in a particular course by seeing how many students sign up for it the next term. iii. Included Context 1.) A message may have different meanings, depending upon the specific context or setting. 2.) Shouting Fire on a rifle range produces one set of reactions-reactions quite different from those produced in a crowded theater. iv. Included Culture 1.) A message may have different meanings associated with it depending upon the culture or society. Communication systems, thus, operate within the confines of cultural rules and expectations to which we all have been educated. v. Other model designers abstracted the dualistic aspects of communication as a series of loops, (Mysak, 1970), speech cycles (Johnson, 1953), co-orientation (Newcomb, 1953), and overlapping psychological fields (Fearing, 1953). c. Weaknesses i. Schramms model, while less linear, still accounts for only bilateral communication between two parties. The complex, multiple levels of communication between several sources is beyond this model. 1. Dances Helical Spiral, 1967 a. Background i. Depicts communication as a dynamic process. Mortensen: The helix represents the way communication evolves in an individual from his birth to the existing moment. ii. Dance: At any and all times, the helix gives geometrical testimony to the concept that communication while moving forward is at the same moment coming back upon itself and being affected by its past behavior, for the coming curve of the helix is fundamentally affected by the curve from which it emerges. Yet, even though slowly, the helix can gradually free itself from its lower-level distortions. The communication process, like the helix, is constantly moving forward and yet is always to some degree dependent upon the past, which informs the present and the future. The helical communication model offers a flexible communication process p. 296. b. Strengths i. Mortensen: As a heuristic device, the helix is interesting not so much for what it says as for what it permits to be said. Hence, it exemplifies a point made earlier: It is important to approach models in a spirit of speculation and intellectual play. ii. Chapanis (1961) called sophisticated play: The helix implies that communication is continuous, unrepeatable, additive, and accumulative that is, each phase of activity depends upon present forces at work as they are defined by all that has occurred before. All experience contributes to the shape of the unfolding moment there is no break in the action, no fixed beginning, no pure redundancy, no closure. All communicative experience is the product of learned, nonrepeatable events which are defined in ways the organism develops to be self-consistent and socially meaningful. In short, the helix underscores the integrated aspects of all human communication as an evolving process that is always turned inward in ways that permit learning, growth, and discovery. c. Weaknesses i. May not be a model at all: too few variables. Mortensen: If judged against conventional scientific standards, the helix does not fare well as a model. Indeed, some would claim that it does not meet the requirements of a model at all. More specifically, it is not a systematic or formalized mode of representation. Neither does it formalize relationships or isolate key variables. It describes in the abstract but does not explicitly explain or make particular hypotheses testable. ii. Generates Questions, but leaves much unaswered. Mortensen: For example, does not the helix imply a false degree of continuity from one communicative situation to another Do we necessarily perceive all encounters as actually occurring in an undifferentiated, unbroken sequence of events Does an unbroken line not conflict with the human experience of discontinuity, intermittent periods, false starts, and so forth Is all communication a matter of growth, upward and onward, in an ever-broadening range of encounters If the helix represents continuous learning and growth, how can the same form also account for deterioration and decay What about the forces of entropy, inertia, decay, and pathology And does not the unbroken line of a helix tacitly ignore the qualitative distinctions that inevitably characterize different communicative events Also, what about movements which we define as utterly wasted, forced, or contrived Along similar lines, how can the idea of continuous, unbroken growth include events we consider meaningless, artificial, or unproductive Countless other questions could be raised. And that is the point. The model brings problems of abstraction into the open. rtificial, or unproductive Countless other questions could be raised. And that is the point. The model brings problems of abstraction into the open. 2. Westley and MacLeans Conceptual Model, 1957 a. Background i. Westley and MacLean realized that communication does not begin when one person starts to talk, but rather when a person responds selectively to his immediate physical surroundings. ii. Each interactant responds to his sensory experience (X 1 . ) by abstracting out certain objects of orientation (X 1 . 3m). Some items are selected for further interpretation or coding (X) and then are transmitted to another person, who may or may not be responding to the same objects of orientation (X, b), A conceptual model of communication. (Reprinted with permission from Westley and MacLean, Jr. 1957.) (a) Objects of orientation (X 1 . X) in the sensory field of the receiver (B) are transmitted directly to him in abstracted form (XZ. X 3 ) after a process of selection from among all Xs, such selection being based at least in part on the needs and problems of B. Some or all messages are transmitted in more than one sense (X3m, for example). (b) The same Xs are selected and abstracted by communicator A and transmitted as a message (x) to B, who may or may not have part or all of the Xs in his own sensory field (X1b). Whether on purpose or not, B transmits feedback (fBA) to A. (c) The Xs that B receives may result from selected abstractions which are transmitted without purpose by encoder C, who acts for B and thus extends Bs environment. Cs selections are necessarily based in part on feedback (fBC) from B. (d) The messages which C transmits to B (xquot) represent Cs selections both from the messages he gets from A (x) and from the abstractions in his own sensory field (X3c, X 4 ), which may or may not be in As field. Feedback moves not only from B to A (fBA) and from B to C (f B C ) but also from C to A (fCA). Clearly, in mass communication, a large number of Cs receive from a very large number of As and transmit to a vastly larger number of Bs, who simultaneously receive messages from other Cs. b. Strengths i. Accounts for Feedback ii. Accounts for a sensory field or, in Newcombs (1953) words, objects of co-orientation. iii. Accounts for non-binary interactionsmore than just two people communicating directly. iv. Accounts for different modes. F. eks interpersonal vs. mass mediated communication. c. Weaknesses i. Westley and MacLeans model accounts for many more variables in the typical communication interaction. It is, however, still two-dimensional. It cannot account for the multiple dimensions of the typical communication event involving a broad context and multiple message. 3. Beckers Mosaic Model, 1968 a. Background i. Mortensen: Becker assumes that most communicative acts link message elements from more than one social situation. In the tracing of various elements of a message, it is clear that the items may result in part from a talk with an associate, from an obscure quotation read years before, from a recent TV commercial, and from numerous other dissimilar situationsmoments of introspection, public debate, coffee-shop banter, daydreaming, and so on. In short, the elements that make up a message ordinarily occur in bits and pieces. Some items are separated by gaps in time, others by gaps in modes of presentation, in social situations, or in the number of persons present. ii. Mortensen: Becker likens complex communicative events to the activity of a receiver who moves through a constantly changing cube or mosaic of information. The layers of the cube correspond to layers of information. Each section of the cube represents a potential source of information note that some are blocked out in recognition that at any given point some bits of information are not available for use. Other layers correspond to potentially relevant sets of information. b. Strengths (from Mortensen) i. It depicts the incredible complexity of communication as influenced by a constantly changing milieu. ii. It also accounts for variations in exposure to messages. In some circumstances receivers may be flooded by relevant information in others they may encounter only a few isolated items. Individual differences also influence level of exposure some people seem to be attuned to a large range of information, while others miss or dismiss much as extraneous. iii. Different kinds of relationships between people and messages cut through the many levels of exposure. Some relationships are confined to isolated situations, others to recurrent events. Moreover, some relationships center on a particular message, while others focus on more diffuse units that is, they entail a complex set of relationships between a given message and the larger backdrop of information against which it is interpreted. iv. It may be useful to conceive of an interaction between two mosaics. One comprises the information in a given social milieu, as depicted in the model the other includes the private mosaic of information that is internal to the receiver. The internal mosaic is every bit as complex as the one shown in the model, but a person constructs it for himself. c. Weaknesses i. Even though this model adds a third dimension, it does not easily account for all the possible dimensions involved in a communication event. G. Multidimensional Models 1. Ruesch and Bateson, Functional Model, 1951 a. Mortensen: Ruesch and Bateson conceived of communication as functioning simultaneously at four levels of analysis. One is the basic intrapersonal process (level 1). The next (level 2) is interpersonal and focuses on the overlapping fields of experience of two interactants. Group interaction (level 3) comprises many people. And finally a cultural level (level 4) links large groups of people. Moreover, each level of activity consists of four communicative functions: evaluating, sending, receiving, and channeling. Notice how the model focuses less on the structural attributes of communication-source, message, receiver, etc. and more upon the actual determinants of the process. b. Mortensen: A similar concern with communicative functions can be traced through the models of Carroll (1955), Fearing (1953), Mysak (1970), Osgood (1954), and Peterson (1958). Petersons model is one of the few to integrate the physiological and psychological functions at work in all interpersonal events. 2. Barnlunds Transactional Model, 1970 a. Background i. Mortensen: By far the most systematic of the functional models is the transactional approach taken by Barnlund (1970, pp. 83-102), one of the few investigators who made explicit the key assumptions on which his model was based. ii. Mortensen: Its most striking feature is the absence of any simple or linear directionality in the interplay between self and the physical world. The spiral lines connect the functions of encoding and decoding and give graphic representation to the continuous, unrepeatable, and irreversible assumptions mentioned earlier. Moreover, the directionality of the arrows seems deliberately to suggest that meaning is actively assigned or attributed rather than simply passively received. iii. Any one of three signs or cues may elicit a sense of meaning. Public cues (Cpu) derive from the environment. They are either natural, that is, part of the physical world, or artificial and man-made. Private objects of orientation (Cpr) are a second set of cues. They go beyond public inspection or awareness. Examples include the cues gained from sunglasses, earphones, or the sensory cues of taste and touch. Both public and private cues may be verbal or nonverbal in nature. What is critical is that they are outside the direct and deliberate control of the interactants. The third set of cues are deliberate they are the behavioral and nonverbal (Cbehj cues that a person initiates and controls himself. Again, the process involving deliberate message cues is reciprocal. Thus, the arrows connecting behavioral cues stand both for the act of producing them-technically a form of encoding-and for the interpretation that is given to an act of others (decoding). The jagged lines (VVVV ) at each end of these sets of cues illustrate the fact that the number of available cues is probably without limit. Note also the valence signs (, 0, or -) that have been attached to public, private, and behavioral cues. They indicate the potency or degree of attractiveness associated with the cues. Presumably, each cue can differ in degree of strength as well as in kind. t each end of these sets of cues illustrate the fact that the number of available cues is probably without limit. Note also the valence signs (, 0, or -) that have been attached to public, private, and behaviora l cues. They indicate the potency or degree of attractiveness associated with the cues. Presumably, each cue can differ in degree of strength as well as in kind. quot b. Strengths Mortensen: The assumptions posit a view of communication as transactions in which communicators attribute meaning to events in ways that are dynamic, continuous, circular, unrepeatable, irreversible, and complex. c. Weaknesses Mortensen: The exception is the assumption that communication describes the evolution of meaning. In effect, the model presupposes that the terms communication and meaning are synonymous and interchangeable. Yet nowhere does the model deal in even a rudimentary way with the difficult problem of meaning. The inclusion of decoding and encoding may be taken as only a rough approximation of the evolution of meaning, but such dualistic categories are not particularly useful in explaining the contingencies of meaning. 1. A Systemic Model of Communication, 1972 a. Background Some communication theorists have attempted to construct models in light of General Systems Theory. The key assumption of GST is that every part of the system is so related to every other part that any change in one aspect results in dynamic changes in all other parts of the total system (Hall and Fagen, 1956). It is necessary, then, to think of communication not so much as individuals functioning under their own autonomous power but rather as persons interacting through messages. Hence, the minimum unit of measurement is that which ties the respective parties and their surroundings into a coherent and indivisible whole. b. A Systemic Communication Model would have to address the following axioms by Watzlawick and his associates (1967). i. The Impossibility of Not Communicating Interpersonal behavior has no opposites. It is not possible to conceive of non-behavior. If all behavior in an interactional situation can be taken as having potential message value, it follows that no matter what is said and done, one cannot not communicate. Silence and inactivity are no exceptions. Even when one person tries to ignore the overtures of another, he nonetheless communicates a disinclination to talk. ii. Content and Relationship in Communication All face-to-face encounters require some sort of personal recognition and commitment which in turn create and define the relationship between the respective parties. Communication, wrote Watzlawick (1967), not only conveys information, but. at the same time. imposes behavior p. 51. Any activity that communicates information can be taken as synonymous with the content of the message, regardless of whether it is true or false, valid or invalid. Each spoken word, every movement of the body, and all the eye glances furnish a running commentary on how each person sees himself, the other person, and the other persons reactions. iii. The Punctuation of the Sequence of Events Human beings set up between them patterns of interchange (about which they may or may not be in agreement) and these patterns will in fact be rules of contingency regarding the exchange of reinforcement pp. 273-274. iv. Symmetrical and Complementary Interaction A symmetrical relationship evolves in the direction of heightening similarities a complementary relationship hinges increasingly on individual differences. The word symmetrical suggests a relationship in which the respective parties mirror the behavior of the other. Whatever one does, the other tends to respond in kind. Thus, an initial act of trust fosters a trusting response suspicion elicits suspicion warmth and congeniality encourage more of the same, and so on. In sharp contrast is a complementary relationship, where individual differences complement or dovetail into a sequence of change. Whether the complementary actions are good or bad, productive or injurious, is not relevant to the concept. 2. Browns Holographic Model, 1987 a. Background i. Rhetorical theorist, William Brown, proposed The Holographic View of Argument ( Argumentation . 1 (1987): 89-102). ii. Arguing against an analytical approach to communication that dissects the elements of communication, Brown argued for seeing argument or communication as a hologram which as a metaphor for the nature of argument emphasizes not the knowledge that comes from seeing the parts in the whole but rather that which arises from seeing the whole in each part. iii. The ground of argument in a holographic structure is a boundaryless event. b. A model of communication based on Browns holographic metaphor would see connections between divided elements and divisions between connections. 3. A Fractal Model a. Background i. Polish-born mathematician, Benoit Mandelbrot, while working for IBM in the 1960s and 70s, became intrigued with the possibility of deriving apparently irregular shapes with a mathematical formula. quotClouds are not spheres, quot he said, quotmountains are not cones, coastlines are not circles, and bark is not smooth, nor does lightning travel in a straight line. quot So if these regular geometric forms could not account for natural patterns, what could ii. To solve the problem, Mandelbrot developed the fractal . a simple, repeating shape that can be created by repeating the same formula over and over. I coined fractal from the Latin adjective fractus . The corresponding Latin verb frangere means to break: to create irregular fragments. It is therefore sensibleand how appropriate for our needsthat, in addition to fragmented fractus should also mean irregular, both meanings being preserved in fragment. Benoit Mandelbrot Construction of a Fractal Snowflake A Koch snowflake is constructed by making progressive additions to a simple triangle. The additions are made by dividing the equilateral triangles sides into thirds, then creating a new triangle on each middle third. Thus, each frame shows more complexity, but every new triangle in the design looks exactly like the initial one. This reflection of the larger design in its smaller details is characteristic of all fractals. iii. Fractal shapes occur everywhere in nature: a head of broccoli, a leaf, a snowflakealmost any natural form. See math. bu. eduDYSYSexplorerindex. html . iv. Mandelbrots discovery changed computer graphicsby using fractal formulas, graphic engines could create natural-looking virtual landscapes. More importantly, fractal formulas can account for variations in other natural patterns such as economic markets and weather patterns. Polish-born French mathematician Benoit Mandelbrot coined the term fractal to describe complex geometric shapes that, when magnified, continue to resemble the shapes larger structure. This property, in which the pattern of the whole repeats itself on smaller and smaller scales, is called self similarity. The fractal shown here, called the Mandelbrot set, is the graphical representation of a mathematical function. v. Fractals allow for almost infinite density. For example, Mandelbrot considered the deceptively simple question: How long is the coast line of Britain A typical answer will ignore inlets and bays smaller than a certain size. But if we account for these small coastline features, and then those smaller still, we would soon find ourselves with a line of potentially infinite and constantly changing length. A fractal equation could account for such a line. vi. Fractal geometry is in some ways related to chaos theory, the science of finding pattern in apparently random sequences, like a dripping faucet or weather patterns. Chaos theory has been applied to computer-generated landscapes, organizational structures (cioarchiveenterprise041598qandacontent. html ), and even washing machines. Of course, it has also been applied to economics and the stock market, in particular: The stock markets are said to be nonlinear, dynamic systems. Chaos theory is the mathematics of studying such nonlinear, dynamic systems. Does this mean that chaoticians can predict when stocks will rise and fall Not quite however, chaoticians have determined that the market prices are highly random, but with a trend. The stock market is accepted as a self-similar system in the sense that the individual parts are related to the whole. Another self-similar system in the area of mathematics are fractals. Could the stock market be associated with a fractal Why not In the market price action, if one looks at the market monthly, weekly, daily, and intra day bar charts, the structure has a similar appearance. However, just like a fractal, the stock market has sensitive dependence on initial conditions. This factor is what makes dynamic market systems so difficult to predict. Because we cannot accurately describe the current situation with the detail necessary, we cannot accurately predict the state of the system at a future time. Stock market success can be predicted by chaoticians. Short-term investing, such as intra day exchanges are a waste of time. Short-term traders will fail over time due to nothing more than the cost of trading. However, over time, long-term price action is not random. Traders can succeed trading from daily or weekly charts if they follow the trends. A system can be random in the short-term and deterministic in the long term (duke. edu vii. One key premise in both chaos theory and fractals is quotsensitive dependence on initial conditions. quot One early chaos theorist studying weather patterns stumbled on this when he was using a simple computer program to plot the course of only 12 weather variables. The computer printout ran out of paper, so he noted the status of the variables at an earlier point, stopped the process, replaced the paper and restarted the process at the earlier point. Even though the variables started at the same point, the patterns quickly diverged, demonstrating the similar or even identical initial conditions can lead to radically different outcomes (This story is in James Gleick, Chaos: Making A New Science ). This phenomenon led researchers to talk about quotthe butterfly effectquot to illustrate how a very small change can produce significant changes in a system. The butterfly effect refers to the fact that a butterfly flapping its wings over Beijing can result in a change in the weather patterns in New York two months later. b. Applying Fractals to Communication i. Like Dances Helix, seeing communication as a fractal form allows us to conceptualize the almost infinite density of a communication event. ii. Margaret J. Wheatley has attempted to apply Fractal theory and the science of chaos to management. ( Leadership and the New Science: Learning about Organization from an Orderly Universe. San Francisco. CA. Berrett-Kohler Publishers, 1992.) You can read some of Wheatleys ideas here. iii. The significance of this for the topic at hand is this: First, the patterns of complexity in natural systems, of which human beings are a part, is profoundly complex and not easily captured in any formula. Therefore, any predictions about the outcome of these systems are necessarily limited because of the difficulty of being sensitive to initial conditions. A model of communication drawn from fractals and chaos theory would have to reflect this complexity and respond to variations in initial conditions. iv. In addition, if we marry the fractal to other mathematical constructs, we can develop an even richer heuristic. 1.) The mathematician Rudy Rucker, in a way that only mathematicians can, said Life is a fractal in Hilbert space. ( Mind Tools: The Five Levels of Mathematical Reality (Boston. Houghton Mifflin, 1987) 248.) 2.) Hilbert Space is a theoretical multi-dimensional space. Rucker is saying that life is an infinitely variegated entity that exists in multiple dimensions. 3.) So, we can borrow Ruckers phrase and say that communication is a fractal in Hilbert space. I. SUGGESTED READINGS 1. Barnlund, D. C. Interpersonal Communication: Survey and Studies . Boston. Houghton Mifflin, 1968. 2. Chapanis, A. Men, Machines, and Models, American Psychologist . 16:113131, 1961. 3. Deutsch, K. On Communication Models in the Social Sciences, Public Opinion Quarterly . 16:356-380, 1952. 4. Gerbner, G. Toward a General Model of Communication, Audio-Visual Communication Review . 4:171-199, 1956. 5. Kaplan, A. The Conduct of Inquiry: Methodology for Behavioral Science . San Francisco. Chandler. 1964. 6. Lackman, R. The Model in Theory Construction, Psychological Review . 67:113-129, 1960. 7. Sereno, K. K. and Mortensen, C. D. Foundations of Communication Theory . New York. Harper amp Row, 1970. 8. Watzlawick, P. Beavin, J. and Jackson, D. Pragmatics of Human Communication . New York. Norton, 1967.